Markedskommentar - August 2022

Strømprisene holder seg fortsatt høye. Et enkelt regnestykke viser oss at uten strømstøtte ville en husholdning i Sør-Norge, med et årlig forbruk på 25 000 kWh i forbruk, de neste 12 månedene måtte regne med å bruke omlag 75 000 kroner på strøm, inkludert nettleie og avgifter. Gitt at været er ganske normalt.

Varmen trekker opp forbruket sør i Europa


For været spiller inn. Sommerens hetebølge i store deler av Europa har bidratt til å øke de allerede høye prognosene for strømprisen fremover. Det virker kanskje ulogisk at varmere dager gir økt forbruk av strøm, men nedover i Europa kan vi sammenligne de varmeste sommerdagene med de kaldeste vinterdagene her hjemme. Mens vi da bruker mer strøm til oppvarming, er det kjøling som trekker opp forbruket lenger sør. Den voldsomme varmen gjør dessuten solpanelene mindre effektive, som fører til mindre kraftproduksjon, samtidig som høytrykk og varmt vær ofte betyr at det er vindstille, og gir dermed lite vindkraft.

Akkurat nå, midt i august, bidrar også høye vanntemperaturer i franske elver til redusert strømproduksjon fra kjernekraft – på grunn av manglende kjøling. Her er det mange faktorer som trekker i retning av dyrere strøm, rett og slett.

image
De varme temperaturene i Europa har gitt mye bading i fontenene.


Hvorfor sender Norge strøm ut av landet?

I Sør-Norge har vi hatt en tørr sommer med lite regn.  Godt sommervær, som naturlig nok fører til mindre vann i magasinene.  I Nord-Norge, hvor det har vært langvarig nedbør, er det i dag så mye vannkraft at import ikke er nødvendig.

Så kan man spørre seg – hvorfor sender Norge kraft ut av landet når det står så dårlig til? Bør ikke Norge spare på vannkraften og bruke den selv? I stor grad gjør landet det. I Norge har vi spart det vannet vi kan spare i magasinene i sommer, og det er bare den uregulerte vannkraften (elvekraft) som overstiger eget forbruk som sendes ut av landet. Strømmen kan nemlig ikke lagres. Den produseres i det øyeblikket den forbrukes, og derfor må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk.

Samtidig er Norge forpliktet til å utveksle kraft gjennom avtaler og felleseuropeiske regelverk. Disse avtalene er basert på gjensidighet. Dersom vi i Norge skulle styre strømflyten slik det til enhver tid passer oss best, ville det være brudd på avtalene. 

Hver gang tilgangen på enten kjernekraft, vannkraft, sol eller vindkraft svikter, må det lages strøm fra kull- olje eller gasskraftverk i sentrale Europa. Den billigste kraften kommer fra kullkraft, og det er derfor disse nå produserer nå for full maskin.

Man spørre seg – hvorfor sender Norge kraft ut av landet når det står så dårlig til?

Mangel på gass presser strømprisene opp

Et alternativ er gasskraft. Dette er en relativt klimavennlig strømproduksjon, bygget opp over tid inn mot det grønne skiftet. Men til gasskraftproduksjon trenger man naturgass, og i Europa har Russland tilnærmet monopol på denne råvaren. Som følge av Vestens sanksjoner etter invasjonen av Ukraina, har Russland kuttet drastisk i gassleveransene til EU-land, spesielt over rørgaten «North Stream 1». Prisen på gass er helt avgjørende for prisnivået på strøm, så langt nord som til Sør-Norge. Nå er tilgangen knapp, og prisene tilsvarende høye.

Per i dag er det nemlig ikke nok naturgass i reservene til at Europa skal klare seg gjennom vinteren, og mange sentraleuropeiske land forbereder seg nå på å stenge ned kommende vinter. Høsten er like om hjørnet, og dersom vinteren blir av det kalde slaget vil vi med dagens situasjon få en alvorlig humanitær situasjon i store deler av Europa, med tanke på blant annet oppvarming og matlaging. Ressursene må spares på mens de fremdeles er tilgjengelige, og derfor blir prisen på strøm høy. 

Dagens strømmarkedet er preget av energikrise i Europa. I Norge er vi godt vant med lave strømpriser, og har et høyere forbruk enn resten av Europa. 

Det mest effektive vi kan gjøre nå er å forsøke å bruke mindre strøm. Det sparer både lommeboken og reduserer det totale energibehovet. 

image