Nedbør på avveie gir vinterpris på strømmen

November ga mindre nedbør enn normalt, og nedbøren vi fikk traff heller ikke områdene vi trenger det mest. Dette svekket ressurssituasjonen i Norden gjennom november, og bidro til å holde strømprisen oppe.

Strømprisen legger seg drøye 20 prosent høyere enn snittet for november de siste fem årene, og i overkant av 10 prosent høyere enn snittet for de siste ti årene. Likevel havner den godt under fjorårets november-pris.

De laveste prisene finner vi i Nord-Norge og i Stockholmsområdet. De høyeste prisene i november finner vi i Finland, samt i Danmark og Sør-Sverige. De øvrige områdene i Norden har hatt priser som ligger tett på gjennomsnittlig pris for Norden – også kjent som systemprisen.

Svakere ressurssituasjon Fulle vannmagasiner i fjellet betyr mer energi, derfor betyr regnværet mye for energimarkedet. Maksimalt utbytte får vi om nedbøren kommer inn fra Atlanterhavet fra sydvest, treffer Langfjella i Sør-Norge og fortsetter nord/nordøstover i fjellpartiene med stø kurs mot Nord-Sverige.

Men drømmescenariet med nedbør inn fra vest slo ikke helt til i november: Da kom de store regnværsskyene mer sydfra, og traff dermed lavlandet øst for Langfjella. Kort sagt: Slikt blir det mindre energi av i Norden.

På tross av nettoimport av kraft til Norden gjennom november, har ressursbalansen altså svekket seg gjennom denne siste måneden. Den svake ressurssituasjonen gjør at markedet forventer at de nordiske prisene i større grad vil følge de europeiske prisene gjennom døgnet framover.

Men som alltid: Dette er avhengig av været vi får fremover. Får vi mer nedbør og, ikke minst, mer vind til de nye vindkraftanleggene i Norden, kan den nordiske prisen legge seg på et lavere nivå enn vi ser i Tyskland nå.

God energisituasjon i Europa Det nordiske kraftmarkedet har alltid vært mye preget av værendringer. Dette er fordi vannkraft står for størst andel av tilbudet i markedet, og panelovner står for en stor del av etterspørselen. Nå som vi går inn i vinteren, ser vi også at de europeiske energiprisene blir påvirket av temperaturforventninger. Kommentarer fra markedet peker på at værprognosene styrer de europeiske kull- og gassprisene. Dette fordi mye gass anvendes til oppvarming, og mye kull brukes til fjernvarme. Derfor ser vi at milde temperaturvarsler senker energiprisene i Europa.

I Europa er energimarkedene som nevnt positive, med store lagre av både gass og kull ved inngangen til vintersesongen. Godt forsynte markeder holder også prisen for råvarer på relativt lave nivåer.

Den ene faktoren som holder igjen prisene i Europa, er prisen for utslipp av CO2 (utslippstillatelser). CO2-prisen har kommet noe ned gjennom november, men står fremdeles for nesten halvparten av kostnaden for å produsere kullkraft.

Markedskommentaren er hentet fra Entelios – vårt søsterselskap i Agder Energi som jobber med bedriftsmarkedet i Nord-Europa. 

Fant du ikke det du lette etter?