Kullprisen øker strømprisen

Det hjalp ikke med mer nedbør enn normalt: Strømprisen i første halvåret i 2017 ble likevel 5 øre/kWh dyrere enn den var i første halvår i fjor. Årsaken til prisøkningen ligger langt utenfor våre landegrenser.

- Prisen for kull har nesten doblet seg fra første halvår i fjor til første halvår i år, og kostnadene for kullkraft har dermed gått i været, forteller Andreas Myhre. Han er leder for krafthandel i LOS Energy, og følger prisutviklingen kraftmarkedet tett.

Internasjonalt marked
For strøm er akkurat som andre handelsvarer: Prisene i Norge påvirkes av det som skjer i det internasjonale markedet.  Vannkraften i Norge prises i konkurranse med blant annet kullkraft.

- Når kullkraftprisen stiger, så kan det bidra til at kraftprisen stiger i Norden og i Norge. Det var dette fenomenet vi så i det første halvåret 2017, forklarer Myhre.

Selv om det er mye fokus på fornybare kraftkilder, så er kullkraft fremdeles bærebjelken i den europeiske energiforsyningen i dag. Kull er en internasjonal råvare som prises ganske likt rundt om i verden, når vi justerer for transportkostnader og kvalitet. Det forklarer prisutviklingen på strøm i første halvår 2017.

Ingen dramatikk
- For en vanlig husholdning er ikke økningen i strømprisene dramatisk. Hvis utviklingen i første halvår fortsetter frem til nyttår, vil det bety i underkant av en hundrelapp mer i måneden hvis en ikke reduserer forbruket. Det tror jeg de fleste skal klare, sier Myhre. Han minner om at det også er viktig å se strømprisene i et litt lengre perspektiv. Selv om strømprisene gikk noe opp i første halvår 2017 sammenlignet med første halvår 2016, ligger strømprisene i år vel tre prosent under gjennomsnittet for de ti siste årene.

Mer vindkraft
Selv om kullkraften fortsatt er dominerende i den europeiske energiforsyningen, er målet å erstatte fossil energiproduksjon med fornybar energiproduksjon. I det grønne skiftet i Europa skal kullkraftverkene byttes ut med blant annet vindkraft.

- Kullkraft er en godt innarbeidet teknologi, hvor produsentene har god kontroll på produksjonen. Et godt vedlikeholdt kullkraftverk kan produsere 90 prosent av årets timer. Et vindkraftverk derimot, produserer kun full kapasitet ved en viss vindstyrke. Blåser det mindre, produseres det mindre kraft. For å erstatte kullkraften med vindkraft, må man derfor installere to til fire ganger så stor kapasitet for å produsere det samme kraftvolumet gjennom året, forteller Myhre.

Større fleksibilitet
- Den grønne bølgen og fornybar energiproduksjon stiller derfor nye krav til fleksibilitet i kraftmarkedet. Tradisjonelt er det kun kraftprodusenter som har tilpasset produksjonen i forhold til etterspørselen. Nå jobbes det intenst for å finne gode løsninger der både produsenter og konsumenter kan tilpasse seg balansen i kraftmarkedet, sier Andreas Myhre, som synes det er spennende å følge den store endringen som skjer i det europeiske kraftmarkedet.

 

Er du interessert i å kutte strømutgiftene? Her er 8 smarte strømsparetips.

Fant du ikke det du lette etter?